Jeg ser for meg konsekvenser som kan bli smertefulle, irreversible eller utenfor min kontroll.

Det kjennes ufortjent, egoistisk eller ubehagelig å motta støtte, muligheter eller omsorg.

Jeg tviler på om jeg har det som trengs for å møte kravene som følger med.

Jeg opplever situasjonen som uoversiktlig og vet ikke hvor jeg skal begynne.

Jeg er redd for å mislykkes og få det bekreftet at jeg ikke mestrer.

Jeg holder igjen for å unngå å bli såret, avvist eller overveldet.

Jeg kjenner at kapasiteten min allerede er strukket, og at mer vil tippe meg over.

Jeg tror ikke innsatsen vil gjøre en reell forskjell, så det føles meningsløst å prøve.