Selvforvaltningsskiftet

Som barn mottar vi struktur, regulering og relasjonell trygghet.

Som ungdom må vi begynne å forvalte oss selv, våre følelser og relasjonell risiko.

Ofte uten å bli lært hvordan.

Her hvordan vårt forhold til struktur endrer seg:

🧭 Fra instruks og tillatelse → vurdering og navigering

Som barn er vi orientert mot ytre struktur. Vi spør "Får jeg lov?", og navigerer i det de voksne forventer av oss.

I ungdomsårene innser vi at de voksne ikke har svaret og at det ikke finnes ett riktig svar. Vi kjenner at det er forskjell på hva som føles rett og galt for oss, og at forskjellige valg kommer med ulik kostnad.

Vi begynner å lese situasjoner, ikke bare følge regler.

💗 Fra å ha følelser og få trøst → forstå og forvalte indre liv

Som barn opplever vi følelser som hendelser. Når noe gjør vondt, får jeg trøst. Når noe er skummelt, så får jeg hjelp til å roe meg. Følelser er noe som skjer, ikke noe man har ansvar for.

Som ungdom blir følelser til et indre landskap. Et sett med signaler som vi kan skjule, sortere, dele eller undertrykke. Vårt indre får mer dybde, samtidig som vi ofte mangler språk og en trygg mottagelse av følelsene.

💝 Fra fokus på andres adferd → fokus på rom for dialog

Som barn forstår vi relasjoner som konkrete og observerbare handlinger. Hvem gjorde hva? Hvem var snill? Hvem var slem?

Når bli blir ungdom oppleves relasjoner mer som potensielle rom. Vi spør oss selv om hva vi kan si, hva relasjonen vil tåle, og hva som skjer om vi er ærlig. Vi går fra å fortelle hvem som har vært slemme mot oss, til å vurdere kostnaden av åpenhet.