Hvordan forelderrollen endrer seg når barn blir ungdom.
I selvforvaltningsskiftet trenger ikke lenger ungdommen mer instruks, frihet eller klamme omsorgshender.
Det trenger trygge rammer hvor de kan få utforske og sortere hva det ser ut som å være dem, og hvordan de kan koble det de har på innsiden med det som skjer på utsiden.
De trenger voksne som ikke trekker seg unna, men som ikler seg en ny rolle.
Voksne som forstår at 🐥 forvaltningen har begynt,
men at 🔋 kapasiteten og 💡 kompetansen fortsatt er under utvikling.
Og som skaper rom, rammer og struktur for å
🩶 forstå egne behov
🫶 vite når man trenger andre
💌 kunne be om, åpne opp for og sette grenser i dialog