Saker kommer ofte for sent til meg. En leder har sett at noe er galt — for mye jobb, en konflikt, eller at noen har sluttet å si ifra i møter. Så har de utsatt samtalen. Når det kommer til people, har personen ofte allerede bestemt seg for å slutte. Eller de har sluttet å bry seg.
Det viktigste skjer i det lederne gjør nærmest folk. Ikke i det vi tar inn i HR.
Jeg vil vite: får lederne gjort noe med det de ser, før det blir en formell sak?
Utfordringene jeg støter på
Når tallene ser svake ut, setter vi fort i gang undersøkelse og nye tiltak. Det som oftere mangler, er den vanlige samtalen med den konkrete personen.
Hvis lederne ikke har et sted å gjøre det, skjer to ting. Enten late de som det går over. Eller de sender det til HR. Begge deler koster. Den første mister folk. Den andre fyller oss med saker som burde vært tatt i teamet.
De dyktige merker vi ofte sist. De skriker sjelden. De leverer litt mindre over tid. Så er de borte.
Hva jeg mener er viktig å passe på
Ledere må ta opp det de har utsatt — i 1:1 — uten at det automatisk blir en formell sak. De trenger å vite at vi forventer det. Og de trenger et sted å skrive ned og følge opp det som er vanskelig å si rett ut.
Vi bør også slutte å svare på svake tall med enda et program på tvers. Ofte vet vi allerede hvilke team det gjelder. Da er det bedre å følge opp der, enn å sende ut et nytt budskap.
Og vi må holde klart skillet mellom people-sak og lederens jobb.
Hvordan Relatable passer inn
Relatable gir lederne et sted å legge situasjoner de ellers bare husker til neste 1:1 — eller til de sender dem til meg. Da blir det lettere å ta opp det konkrete før det blir formelt.
Det er der jeg vil ha arbeidet: nærmere teamet, tidligere, og uten at alt må bli en sak.