Hvordan vi kan tenke på det å ta styringen over fundamentet i vårt eget liv.
For de som opplevde at følelser og behov ikke ble møtt hjemme, vil de lave forventningene forplante seg til hvordan man blir møtt ute.
Vi kan forsøke å sette ord på det vi trenger eller mangler, men om når folk går til motangrep eller unngår oss, så tenker vi "ja, sånn er det vel bare". 🤷♀️
Fordi det var det vi opplevde som barn.
Ofte kan inntrykket forsterkes av en partner, venner eller foreldre med tilsvarende lave forventninger til å bli møtt.
Konklusjonen vi trekker er at det å bli møtt ikke er realistisk, og at vi må regne med at folk går i vern, til motangrep eller tar avstand fra oss om vi prøver.