Selvforvaltningsskiftet

Når mennesker mister kart og bakkekontakt, tyr de ofte til ulike mestringsstrategier.

Her er de vanligste mestringsstrategiene bruke i parenting av ungdom:

🚁 Kontroll og helikopterforelderskap

Helikopterforeldre forsvarer egen tilnærming som overdreven omsorg, men ofte er den underliggende frykten at “Hvis jeg slipper taket nå, så faller de.”

Når vi er helikoptere erstattes dialog av styring, følelser forblir regulert utenfra og ungdommen får ikke øvd på selvforvaltning.

Konsekvensen er at de lærer at indre liv håndteres best alene – eller ikke i det hele tatt.

🕊️ “De må finne ut av det selv”

Frihetsorienterte foreldre forsvarer egen tilnærming med at selvstendighet er sunt, men ofte er det avmakt forkledd som prinsipp, eller en overføring av eget ideal om selvstendighet.

Noen ganger er det også fryktmotivert: “Jeg vil ikke blande meg. Jeg vil ikke gjøre feil.”

Når ungdommen blir stående alene i en kompleks indre overgang så lærer de at behov for støtte = svakhet.

🤷‍♀️ Resignasjon og emosjonell tilbaketrekning

Noen foreldre opplever at “Ingenting jeg sier når frem lenger”, og forsvarer med det å bli en stille observatør.

Men det som egentlig skjer er at gamle innganger, autoritetsformer og språk har sluttet å fungere.

Når forelderen melder seg av kan ungdommen oppleve stillheten som likegyldighet - selv om forelderen fortsatt bryr seg dypt.