Etter en intens helg har folk ofte nytt språk og en sterk opplevelse i rommet. Noen uker senere ser jeg de samme mønstrene igjen. Bare med finere ord rundt.
Jeg er mer opptatt av at folk får komme tilbake til det samme materialet over tid, enn av at alt skal være ferdig før de går ut døra. Uklarhet må få stå en stund. Hvordan man står i ansvar og relasjoner må få endre seg i praksis — ikke bare i en workshop.
Det jeg ser etter, er om noe har satt seg. Ikke om helgen føltes som et gjennombrudd.
Utfordringene jeg støter på
Jobb og familie vil ofte ha rask forandring. Oppdragsgivere vil høre hva folk har «tatt med seg». Da blir det fristende å avslutte alt i økten.
Det som ikke er ferdig, får ikke ligge. Motsigelser blir pusset bort så forløpet skal se vellykket ut.
Utenfra ser det ut som utvikling. Inni føles det tomt. Nytt språk rundt gamle vaner.
Hva jeg mener er viktig å passe på
Deltakerne må kunne komme tilbake til det samme over uker og måneder. Ikke bare oppsummere en helg.
Vi må tåle at to ting er sanne samtidig, og at personen ikke er ferdig. Hvis vi bare inspirerer forbi det vanskelige, får vi stemning. Ikke noe som sitter.
Jeg vurderer heller hvordan folk står i ansvaret senere, enn hvor sterkt gjennombruddet ble beskrevet på slutten av kurset.
Hvordan Relatable passer inn
Relatable gir rom til å holde på det som er uferdig og motstridende, og å komme tilbake til det over tid.
Det ligner den måten jeg vil jobbe på: komme tilbake til det samme — ikke kreve at man er ferdig etter én intens økt.