user.name
Eirik Alfstad Johansen
Life Navigational Supporter
Matching

Støttespiller

Jeg tror at vi alle har utbytte av å ha et lag med gode støttespillere rundt oss (aka et støtteapparat).


Etterhvert som jeg har lent meg inn i å utvikle mitt eget støtteapparat har jeg imidlertid fått merke at ikke alle er like bevisste, tålmodige eller dyktige utøvere av støttegjerningen. Andre er ikke villige eller kapable til å støtte meg slik jeg mener jeg trenger å bli støttet.


Her er hva jeg har lært meg om hva som trenger å være sant for at noen skal fungere som en god støttespiller for meg over tid.

Jeg trenger støttespillere som er robuste og tilstede over tid, ikke som kommer og går med tidevannet pga svingninger i psyke, kapasitet og travelhet.


På samme måte som volatile ansatte gjør det vanskelig å planlegge kundeleveranser gjør volatile støttespillere det vanskelig å planlegge støtteleveranser.

Ved å ha faste og strukturerte støttesesjoner (fremfor at jeg må aktivt oppsøke støtte når jeg kjenner behovet) senkes terskelen for å motta støtte.


Faste støttesesjoner bidrar også til å gjøre meg øvet i å hente frem hva jeg sliter med og setter meg selv i sårbarhetsmodus hvor jeg er åpen, klar for og innstilt på å bli støttet.


Samtidig bidrar faste sesjoner til at jeg ikke trenger å kjenne på at jeg forstyrrer eller belemrer den som støtter meg (trekker de vekk fra andre ting).

Jeg trenger i føle at noen har tatt seg tid til å sette seg inn i og aktivt nyttegjør min støttekontekst når de tilbyr/praktiserer støtte.

Støtte er ikke utvikling.


Når vi støtter noen så forsøker vi å hjelpe de med å komme videre med de ferdighetene og psykologiske barrierer de disponerer i dag.


Når vi utvikler noen så hjelper vi de med å skru på deres tenkning, mestring, adferd og prioriteringer.


Jeg er absolutt våken og åpen for å utvikle meg, og tar gjerne imot hvordan min utvikling kan redusere typen problemer jeg støter på, men når man er i støttemodus mener jeg det er viktigst å gi folk måter å komme seg videre på med det de allerede disponerer i dag.

Jeg ønsker at vi er samsnakket om hvilken verktøykasse vi plukker støttepraksiser fra, og hvilke verktøy vi nyttegjør når, og hvorfor.


Det er ikke viktig for meg vi bruker min verktøykasse, men det er viktig for meg at vi har en verktøykasse som vi stadig foredler og bruker bevisst.

Mitt behov for system og struktur, kombinert med min høye prosessbevissthet, gjør at jeg trenger å forstå og følge en prosess jeg har tro på og tillit til.


Jeg kan gå i stå hvis jeg bes om å gjøre noe hvor jeg:


  1. Ikke forstår prosessen
  2. Ikke forstår formålet med prosessen
  3. Ikke synes prosessen virker smart
  4. Ikke har tillit til at prosessen vil være effektfull og effektiv
  5. Synes prosessen virker unødig psykologisk belastende